Jeg spinner videre på grunntanken i innlegget om en unik planet. Tenk om det bare er oss her nede på jordkloden. Jeg vet at det regnes som svært sannsynlig at det finnes liv rundt andre stjerner grunnet det enorme univers med sine milliarder på milliarder av stjerner. Allikevel er det slik at en celle som utgjør grunnenheten i livet på jorden består av milliarder av atomer som er ordnet på en spesiell måte, og ingen funn så langt tyder på at livet har oppstått flere ganger enn en på jorden. Det er faktisk så mange atomer som skal ordnes på en spesiell måte at Francis Crick (fikk nobelprisen for oppdagelsen av DNA) ga ut en artikkel sammen med Leslie Orgel (kjemiker med autoritet på området livets opprinnelse) hvor de insinuerte at livet på jorden kan ha kommet hit med romskip da de mente livets opprinnelse må ha vært en sjelden begivenhet i universet. En utrolig spennende tanke! De innrømmet noen år senere at de nok hadde vært litt vel pessimistiske.
Sannsynlighet eller ei, per i dag er det ingen funn av tegn på liv andre steder i universet. Og tanken om at vi er alene er spennende. Den gjør livet på jorden så ensomt, så skjørt, så viktig, nesten guddommelig...
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
4 kommentarer:
Er det ikke en teori der ute om at livet kan ha kommet med steiner og sjit fra utsiden av sfæren?
jeg syntes det høres like plausibelt ut som at det skulle ha blitt dannet her.
Det er svært få som tror at selve livet kom med steiner og sjit (en av dem som tror er Fred Hoyle, han var en artig fyr)fordi man mener livet vanskelig vil overleve strålingen i verdensrommet. Derimot er det noen flere som mener at byggesteinene for liv kom med kometer, men det er ikke avklart dette. Man antar at mye av jordens vann kom med kometer, så hvorfor ikke? Jeg vet ikke hva jeg tror er mest plausibelt. Det er mange argumenter for og i mot.
Ja huske du sa en gang at: så absurd det her universet/systemet er, så kan det jo like gjerne være at vi e helt alene her på øya våres, toppen av rart ..har tenkt mange ganger på akk det.... (men klarer ikke finne at d kan stemme liksom, men d er jo en både beautiful/skremmende tanke)
Knut F
Det er akkurat det, at noen ganger når jeg tenker på hvor sprøtt livet er; f.eks at bevisstheten/tankene finnes (jeg blir svimmel av å tenke på hvordan de skal være en del av det materielle-nå vet jo ikke jeg en dritt om den slags nevrokjemi heller)og at vi kanskje ikke egentlig vet allverden om det som skjer rundt oss i universet, så kan jo hva som helst skje.
Legg inn en kommentar