onsdag 13. februar 2013

Dyret (666)

Tittelen er lånt fra Karlsøy Prestegaards album og låt fra 82. Kom på den nå fordi jeg filosoferte litt over det  å være fri. Jeg er jo liksom fri på en måte, men går stadig vekk med en gnagende følelse av at det er noe i meg som vil ut. Villdyret inni meg. Klorer på innsiden, men jeg forstår ikke hva det vil.

http://www.myspace.com/music/player?sid=15074782&ac=now




lørdag 20. november 2010

søndag 25. juli 2010

søndag 24. januar 2010

I kveld vil jeg:

1. Lese ferdig flere av de bøkene jeg har begynt på som er interessante: særlig "Collapse - How Societies choose to fail or survive" av Jared Diamond og "Gjør det vondt å tenke" -Intervjuer med Arne Næss.
2. Lese ferdig bunken med Teknisk Ukeblad og New Scientist som jeg ikke har fått lest "ordentlig".
3. Se "Waltz with Bashir", en animert film om en berettelse fra invasjonen i Libanon.
4. Skrive på min egen blogg og på Underskog, og oppdatere meg på bloggverdenen.
5. Strikke ferdig det jeg strikker nå og høre god musikk.
6. Lese masse om USA fordi jeg drømmer veldig om å dra en lang tur dit med familien.
7. Tegne en pussig episode jeg opplevde her om dagen, og jobbe litt med noen gamle tegninger/ideer.
8. Rydde hyllene på soverommet for de er fulle av alt mulig rart og høre god musikk.
9. Gjøre yoga, men det er for sent nå, så da utgår det, dessuten har jeg ikke ro til det.

Noen ganger har jeg tenkt at om jeg kommer i rullestol, så får jeg ihvertfall god tid til å lese. Og noen ganger har jeg lyst til å gjøre så mye at jeg ikke for gjort noen ting som helst. Men nå har jeg ihvertfall fått gjort halve punkt 4.

torsdag 10. desember 2009

torsdag 19. november 2009

The End of the Line

I går fikk jeg endelig sett denne filmen:



Filmen er en dokumentarfilm som viser hvordan verdens fiskebestander har sunket siden 1950-tallet og den argumenterer for at bestandene vil være utfisket i 2048 hvis vi fortsetter som nå.

Filmen åpner med vakre bilder fra livet i havet og går deretter over til å fortelle om hvordan den canadiske torskebestanden kollapset på begynnelsen av 90-tallet etter å ha blitt perverst overfisket. Deretter viste den destruktiviteten i dagens effektive fiske, hvor så mye som en tidel av fangsten dumpes på sjøen på grunn av at det er feil type fisk eller størrelse som har havnet i de enorme garnene som brukes. Den viste effekten av bunntråling, hvor man fisker ved å dra et enormt fiskenett langs bunnen og at man på den måten skader bunnen ved å virvle opp bunn og det som er på den. Den viste deretter hvordan man har forsøkt å estimere de globale bestandene av de vanligste matfiskene, og bildet var likt for alle: kurven går nedover med en kollaps rundt 2048. Den viste et godt eksempel på dårlig forvaltning av ressurser ved de globale kvotene som ble satt for den utrydningstruede blåfinne-tunfisken. Ekspertene satte et tak på 15 tonn global uttak av arten, mens de internasjonale myndighetene satte et tak på 30 tonn. I virkeligheten fiskes det 60 tonn per år. Man trenger ikke matematikk-kunnskaper utover barneskolenivå for å ane at ikke barna våre får nyte denne matfisken når de blir voksne.

Disgrace var et ord som ble brukt i filmen om denne måten å høste fra naturen av og jeg støtter ordbruken: De fornybare ressursene må forvaltes på en slik måte at også generasjonene etter oss kan nyte godt av dem. Og forvalte ressursene på annet vis er å stjele fra barn, og hvem gjør vel det?

fredag 13. november 2009

On the Road to Nowhere

08.13: Sinsenkrysset: Endesløse rekker av biler som venter: Et menneske i hver bil - gråe biler, røde biler, svarte biler, de fleste grå egentlig. Alle venter. På tomgang. Noen kilo i minuttet med drivhusgass i dette krysset fra eller til: det er ikke mitt problem er det det de tenker. Jeg ser ut av bussvinduet og bivåner dette scenariet og tenker at dette bildet av alle bilene som står i krysset og venter kommer til å komme i historieboka til barnebarna mine.

tirsdag 14. april 2009

Lyden etter Big Bang

Mark Whittle ved University of Virginia har brukt litt tid på å fremkalle lyden i universet etter Big Bang. Han har komprimert de første millioner år ned til 10 sekunder og skiftet lyden mange oktaver opp slik at den blir hørbar for det menneskelige øre. Lyden er litt tam, og det skyldes at universet på den tiden var bestående av kun tynn gass.



Legg merke til at lyden ikke er av selve Big Bang, da det store smellet naturlig nok ikke hadde noen lyd. Derimot kan du faktisk se rester av strålingen etter Big Bang den dag i dag. TV-snø (bakgrunnsstrålingen du får inn når du ikke tar inn noen bestemt kanal) inneholder faktisk noe slikt som 5% mikrobølger som er stråler som ble skapt i det store smellet. Det er litt morsomt å tenke på.

tirsdag 24. februar 2009

After the Gold Rush

Dette er virkelig en av mine favoritter; "After the Gold Rush" av Neil Young. Jeg synes hele plata er veldig bra, men høydepunktet er tittellåta. Låta er lavmålt, enkel og har en usedvanlig sterk og visuell tekst. Låta handler om en drøm, og man settes inn i en middelaldersetting med knekter, bueskyttere, treller og dronninger og man forstår at noe veldig høytidstemt eller viktig skal skje, og verset avsluttes med "Look at Mother Nature on the run in the nineteen seventies". I andre vers ligger jeg-personen i en utbombet kjeller og føler seg nesten hallusinert etter å fått høre noe han håper ikke er sant. I siste vers kommer det oppklarende. Det store som skal skje er at utvalgte fra menneskeheten skal lastes ombord i romskip og sendes til nye hjem i sola (litt varmt der kanskje, poenget er vel at utvalgte skal sendes til et nytt hjem utenfor jordkloden) og låta avsluttes med "Flying Mother Nature's Silver seed to a new home". Låta skildrer altså en begivenhet hvor mennesker sendes ut i rommet i et siste forsøk på å redde menneskeslekten. Vakkert, og ikke minst veldig dystopisk...Hør selv!

torsdag 19. februar 2009

Dystopia i et drivhus: James Lovelock


Jeg har nylig lest boka "The Revenge of Gaia" av J. Lovelock. Boka er rimelig skremmende lesning, den skisserer en jordklode som er på vei rett inn i drivhuset - oppvarmingen har allerede begynt og vil ikke kunne kontrolleres. Lovelock mener det kommer til å bli svært vanskelige forhold for menneskeheten på jordkloden innen et par tiår. Vi vil oppleve at det blir vanskelig å dyrke mat til 8 milliarder mennesker når temperaturen har økt og ekstremvær i form av flom og tørke er det normale. Han mener også at kun de nordligste breddegradene som Skandianvia ligger på vil være beboelig i utgangen av dette århundret.

Han mener allikevel at vi kan begrense skadevirkningene ved umiddelbart å bytte ut fossile brensler med kjernekraft, forsøke å syntetisere mat fra CO2 og etterhvert sette ut solskjermer i rommet. I tilfelle det virkelig går helt ad undas bør all den kunnskap menneskene har tilegnet seg til nå om hvordan naturen fungerer skrives ned i papirformat, slik at de få menneskene som overlever har en lærebok å følge når de skal bygge sivilasjonen opp igjen.

Boka virker litt uferdig og har litt preg av å være høyttenkning ved at kontroversielle påstander fremsettes uten å bli undersøkt i dybden. Allikevel er Lovelock utvilsomt inne på et par viktige poeng når han setter klimaproblemet i sammenheng med at vi kultiverer store deler av jordoverflaten og derved ødelegger jordklodens evne til å regulere seg selv. Det andre poenget hans som det kan være verdt å ta med seg, er at det ikke finnes tid til å vente på at alternative energikilder skal utvikles for å tilfredstille verdens enorme energibehov.

Lovelock er naturviter, har forsket på hvordan liv påvirker atmosfæren og er mest kjent for Gaia-hypotesen. Han gir ut en ny bok nå i disse dager. Jeg gleder meg til å lese den.

søndag 8. februar 2009

Inn i atomalderen

Verdens første test av atombombeteknologi ble utført den 16. juli 1945 i New Mexico og viste seg å være vellykket. Et par uker senere slapp amerikanerne to bomber av samme type som i testen over Hiroshima og Nagasaki. Her er hva J. Robert Oppenheimer (hjernen bak bomben) sier om dette magiske øyeblikket da verden entret atomalderen:


Han ser ikke glad ut.

lørdag 31. januar 2009

Tenk om vi er alene i universet!

Jeg spinner videre på grunntanken i innlegget om en unik planet. Tenk om det bare er oss her nede på jordkloden. Jeg vet at det regnes som svært sannsynlig at det finnes liv rundt andre stjerner grunnet det enorme univers med sine milliarder på milliarder av stjerner. Allikevel er det slik at en celle som utgjør grunnenheten i livet på jorden består av milliarder av atomer som er ordnet på en spesiell måte, og ingen funn så langt tyder på at livet har oppstått flere ganger enn en på jorden. Det er faktisk så mange atomer som skal ordnes på en spesiell måte at Francis Crick (fikk nobelprisen for oppdagelsen av DNA) ga ut en artikkel sammen med Leslie Orgel (kjemiker med autoritet på området livets opprinnelse) hvor de insinuerte at livet på jorden kan ha kommet hit med romskip da de mente livets opprinnelse må ha vært en sjelden begivenhet i universet. En utrolig spennende tanke! De innrømmet noen år senere at de nok hadde vært litt vel pessimistiske.

Sannsynlighet eller ei, per i dag er det ingen funn av tegn på liv andre steder i universet. Og tanken om at vi er alene er spennende. Den gjør livet på jorden så ensomt, så skjørt, så viktig, nesten guddommelig...

onsdag 21. januar 2009

Nye takter fra USA i klima- og energipolitikken?

Med valget av Steven Chu, nobelprisvinner i fysikk, ledende autoritet på klima- og energispørsmål og deltager i Copenhagen Climate Council som ny energiminister, er det håp for endring i USAs klima- og energipolitikk. Det er grunn til å tro at klimaspørsmålet nå endelig vil bli tatt på alvor av amerikanerne, da Chu i et intervju sier at IPCCs klimarapport underestimerer den forventede temperaturøkningen dette århundret og mener klimaendringene vil føre til en uventet, irreversibel og uforutsigbar katastrofe. Neste klimaavtale vil nok bli underskrevet av USA, men spørsmålet er hvordan de skal nå målet om reduksjon av klimagasser innad i landet. USA har som kjent et enormt behov for energi. Jeg vedder en hundrelapp på at kjernekraftverk kommer til å sprette opp som paddehatter de neste årene fremover i USA. Kanskje det også blir fart på fremgangen i hydrogenteknologien/brenselcellene? Noen som tør vedde i mot?

mandag 29. desember 2008

En unik planet

Per i dag er det oppdaget 333 planeter i bane rundt stjerner i andre solsystemer. De fleste av disse planetene er enorme Jupiter-lignende planeter som består av gass. Det er ikke tenkelig at det finnes liv som vi kjenner det på disse planetene. Men ettersom bedre teleskoper blir tatt i bruk, er det nå en æra for å oppdage mer interessante jordlignende planeter i tiden som kommer. Det antas at disse er mer interessante når det gjelder liv, fordi de ligger i en mer gunstig avstand til moderstjernen og at de dermed vil ha mer gunstig temperatur for liv og ikke minst for vann, som man tror at må kunne være i flytende form for at liv som vi kjenner det skal kunne oppstå. Inntil flere slike planeter oppdages, og liv påvises må vi bare kunne konstantere at jordkloden vi lever på er svært unik med alt det yrende livet som trives her. Det er foreløpig uavklart hvorvidt det finnes mikrobiologisk liv andre steder i solsystemet vårt, aktulle steder å lete er Mars, Europa (måne til Jupiter), Titan (måne til Saturn) eller til og med Venus, vår søsterplanet. Bilder av disse planetene/månene har vist at det i hvertfall ikke oser av liv der slik som det gjør på den grønne og vannrike planeten vår. En annet spørsmål er jo hvordan denne jordkloden vår ser ut etter at menneskene har herjet ferdig med den. Tror vi på at utslippene av drivhusgasser reduseres slik at den gjennomsnittlige temperaturøkningen bare blir 2 grader, eller kommer vi til å fortsette å spy ut klimagasser slik at feedback-effekter blir gjeldende, og en løpsk drivhuseffekt ikke kan stanses? Dette er hva man tror har skjedd med Venus. La oss i så måte håpe at planeten vi lever på og av vil fortsette å være vannrik, livgivende og unik.