After the Gold Rush

Dette er virkelig en av mine favoritter; "After the Gold Rush" av Neil Young. Jeg synes hele plata er veldig bra, men høydepunktet er tittellåta. Låta er lavmålt, enkel og har en usedvanlig sterk og visuell tekst. Låta handler om en drøm, og man settes inn i en middelaldersetting med knekter, bueskyttere, treller og dronninger og man forstår at noe veldig høytidstemt eller viktig skal skje, og verset avsluttes med "Look at Mother Nature on the run in the nineteen seventies". I andre vers ligger jeg-personen i en utbombet kjeller og føler seg nesten hallusinert etter å fått høre noe han håper ikke er sant. I siste vers kommer det oppklarende. Det store som skal skje er at utvalgte fra menneskeheten skal lastes ombord i romskip og sendes til nye hjem i sola (litt varmt der kanskje, poenget er vel at utvalgte skal sendes til et nytt hjem utenfor jordkloden) og låta avsluttes med "Flying Mother Nature's Silver seed to a new home". Låta skildrer altså en begivenhet hvor mennesker sendes ut i rommet i et siste forsøk på å redde menneskeslekten. Vakkert, og ikke minst veldig dystopisk...Hør selv!

Dystopia i et drivhus: James Lovelock

Jeg har nylig lest boka "The Revenge of Gaia" av J. Lovelock. Boka er rimelig skremmende lesning, den skisserer en jordklode som er på vei rett inn i drivhuset - oppvarmingen har allerede begynt og vil ikke kunne kontrolleres. Lovelock mener det kommer til å bli svært vanskelige forhold for menneskeheten på jordkloden innen et par tiår. Vi vil oppleve at det blir vanskelig å dyrke mat til 8 milliarder mennesker når temperaturen har økt og ekstremvær i form av flom og tørke er det normale. Han mener også at kun de nordligste breddegradene som Skandianvia ligger på vil være beboelig i utgangen av dette århundret.

Han mener allikevel at vi kan begrense skadevirkningene ved umiddelbart å bytte ut fossile brensler med kjernekraft, forsøke å syntetisere mat fra CO2 og etterhvert sette ut solskjermer i rommet. I tilfelle det virkelig går helt ad undas bør all den kunnskap menneskene har tilegnet seg til nå om hvordan naturen fungerer skrives ned i papirformat, slik at de få menneskene som overlever har en lærebok å følge når de skal bygge sivilasjonen opp igjen.

Boka virker litt uferdig og har litt preg av å være høyttenkning ved at kontroversielle påstander fremsettes uten å bli undersøkt i dybden. Allikevel er Lovelock utvilsomt inne på et par viktige poeng når han setter klimaproblemet i sammenheng med at vi kultiverer store deler av jordoverflaten og derved ødelegger jordklodens evne til å regulere seg selv. Det andre poenget hans som det kan være verdt å ta med seg, er at det ikke finnes tid til å vente på at alternative energikilder skal utvikles for å tilfredstille verdens enorme energibehov.

Lovelock er naturviter, har forsket på hvordan liv påvirker atmosfæren og er mest kjent for Gaia-hypotesen. Han gir ut en ny bok nå i disse dager. Jeg gleder meg til å lese den.

Inn i atomalderen

Verdens første test av atombombeteknologi ble utført den 16. juli 1945 i New Mexico og viste seg å være vellykket. Et par uker senere slapp amerikanerne to bomber av samme type som i testen over Hiroshima og Nagasaki. Her er hva J. Robert Oppenheimer (hjernen bak bomben) sier om dette magiske øyeblikket da verden entret atomalderen:

Han ser ikke glad ut.

Tenk om vi er alene i universet!

Jeg spinner videre på grunntanken i innlegget om en unik planet. Tenk om det bare er oss her nede på jordkloden. Jeg vet at det regnes som svært sannsynlig at det finnes liv rundt andre stjerner grunnet det enorme univers med sine milliarder på milliarder av stjerner. Allikevel er det slik at en celle som utgjør grunnenheten i livet på jorden består av milliarder av atomer som er ordnet på en spesiell måte, og ingen funn så langt tyder på at livet har oppstått flere ganger enn en på jorden. Det er faktisk så mange atomer som skal ordnes på en spesiell måte at Francis Crick (fikk nobelprisen for oppdagelsen av DNA) ga ut en artikkel sammen med Leslie Orgel (kjemiker med autoritet på området livets opprinnelse) hvor de insinuerte at livet på jorden kan ha kommet hit med romskip da de mente livets opprinnelse må ha vært en sjelden begivenhet i universet. En utrolig spennende tanke! De innrømmet noen år senere at de nok hadde vært litt vel pessimistiske.

Sannsynlighet eller ei, per i dag er det ingen funn av tegn på liv andre steder i universet. Og tanken om at vi er alene er spennende. Den gjør livet på jorden så ensomt, så skjørt, så viktig, nesten guddommelig...

Nye takter fra USA i klima- og energipolitikken?

Med valget av Steven Chu, nobelprisvinner i fysikk, ledende autoritet på klima- og energispørsmål og deltager i Copenhagen Climate Council som ny energiminister, er det håp for endring i USAs klima- og energipolitikk. Det er grunn til å tro at klimaspørsmålet nå endelig vil bli tatt på alvor av amerikanerne, da Chu i et intervju sier at IPCCs klimarapport underestimerer den forventede temperaturøkningen dette århundret og mener klimaendringene vil føre til en uventet, irreversibel og uforutsigbar katastrofe. Neste klimaavtale vil nok bli underskrevet av USA, men spørsmålet er hvordan de skal nå målet om reduksjon av klimagasser innad i landet. USA har som kjent et enormt behov for energi. Jeg vedder en hundrelapp på at kjernekraftverk kommer til å sprette opp som paddehatter de neste årene fremover i USA. Kanskje det også blir fart på fremgangen i hydrogenteknologien/brenselcellene? Noen som tør vedde i mot?

En unik planet

Per i dag er det oppdaget 333 planeter i bane rundt stjerner i andre solsystemer. De fleste av disse planetene er enorme Jupiter-lignende planeter som består av gass. Det er ikke tenkelig at det finnes liv som vi kjenner det på disse planetene. Men ettersom bedre teleskoper blir tatt i bruk, er det nå en æra for å oppdage mer interessante jordlignende planeter i tiden som kommer. Det antas at disse er mer interessante når det gjelder liv, fordi de ligger i en mer gunstig avstand til moderstjernen og at de dermed vil ha mer gunstig temperatur for liv og ikke minst for vann, som man tror at må kunne være i flytende form for at liv som vi kjenner det skal kunne oppstå. Inntil flere slike planeter oppdages, og liv påvises må vi bare kunne konstantere at jordkloden vi lever på er svært unik med alt det yrende livet som trives her. Det er foreløpig uavklart hvorvidt det finnes mikrobiologisk liv andre steder i solsystemet vårt, aktulle steder å lete er Mars, Europa (måne til Jupiter), Titan (måne til Saturn) eller til og med Venus, vår søsterplanet. Bilder av disse planetene/månene har vist at det i hvertfall ikke oser av liv der slik som det gjør på den grønne og vannrike planeten vår. En annet spørsmål er jo hvordan denne jordkloden vår ser ut etter at menneskene har herjet ferdig med den. Tror vi på at utslippene av drivhusgasser reduseres slik at den gjennomsnittlige temperaturøkningen bare blir 2 grader, eller kommer vi til å fortsette å spy ut klimagasser slik at feedback-effekter blir gjeldende, og en løpsk drivhuseffekt ikke kan stanses? Dette er hva man tror har skjedd med Venus. La oss i så måte håpe at planeten vi lever på og av vil fortsette å være vannrik, livgivende og unik.